Leveregel for sødme og styrke

Jeg lever et liv i frihet og respekt,
for kroppen min, for gleden min, for Gud.

Jeg velger bort det som gjør meg syk:
mel i alle former, som tynger kroppen, tetter sinnet,
gjør meg stiv, treg og mørk i blikket.

Det trenger jeg ikke.
Jeg sier nei til mel – ikke som straff,
men som kjærlighet.

Jeg velger sødme med mening:
solbærsaft fra hagen, syltetøy fra hånda mi,
kakao i skumring, portvin på en søndag,
honning i teen når det stormer litt.

Dette er gaver, ikke flukt.
Jeg trenger ikke mer enn litt.
Og det er nok. Det er vakkert.

Jeg spiser ikke for å døve. Jeg spiser for å leve.
Jeg velger mat som gir meg liv –
styrke i ledd, glede i muskler, ro i magen.
Og jeg øver meg på å kjenne etter
før hånden griper,

og spør:

“Hva er det jeg egentlig lengter etter nå?”

Jeg er ikke på diett. Jeg er i helbredelse.
Jeg er ikke fanatisk. Jeg er fri.
Jeg lever med sødme og styrke –
og kroppen min svarer med takk.

Amen