Bønn om et sunt forhold til penger og frukt i kallet mitt

Kjære Gud,
du som gir livets gave,
du som ikke måler verdi i mynter og markedspris –
men i hjerteslag, åndedrag, og brød brutt i kjærlighet –

Jeg kommer til deg med det som skurrer:
mitt forhold til penger, til rikdom, til frykten for å ta imot.
Du vet hvor redd jeg er for å ta for mye,
og hvor lett jeg føler at jeg tar for mye plass,
og koster mer enn jeg gir.

Likevel vet jeg at det du har gitt meg, er ikke bare til pynt.
Kall, evner, innsikt, og glede – alt har en hensikt.
Så hjelp meg å bruke det med visdom,
og ta imot det jeg trenger, med takknemlighet og ro.

Gi meg mot til å la det jeg lager
få bære frukt – også økonomisk –
uten at jeg mister blikket ditt i prosessen.
La penger bli en tjener, ikke en herre.
La verdien jeg skaper være ekte,
og aldri løsrevet fra kjærligheten.

Lær meg å gi når det trengs,
og ta imot uten skam.
Lær meg å bære andres støtte som en velsignelse,
og ikke som en dom over egen verdi.

Og når jeg snubler i markedsføring, priser og selvtillit –
vær du min veiviser.
Min økonom, min skaper, min Far.

For du vet, Gud:
jeg vil ikke eie mer –
jeg vil bare forvalte rett det du har lagt i hendene mine.

Amen.